Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Arbeidsmetode til hjelp og glede for mange åndssvake! 25.07.1962

Fri Forming- En arbeidsmetode til hjelp og glede for mange åndssvake!

Utstilling i Oslo nå av elevarbeider fra Trastad gård i Nord-Norge

Fakta

Datering:
1962-07-25
Perioder:
Før HVPU-reformen

        Håndarbeidslærerinnen Sigvor Riksheim fra Trastad gård, Nord-Norges åndssvakehjem, er i Oslo med en utstilling av elevarbeider. Alle arbeider er utført i friforming, dvs. at elevene står helt fritt i å behandle materialet, velge form og dekor. Utstillingen er – etter oppfordring av Helga Nyhus, som er lærerinne for sykepleiere, - montert på Voksenåsen, hvor Sykepleieres Samarbeid i Norden nettopp har sitt representantskapsmøte, og forhåpentlig har mange av deltakerne tatt seg tid til å se hva åndssvake barn og unge virkelig kan prestere, når de får sjanse til å utfolde sine evner og anlegg.
        Sykepleiernes motto på kongressen i Oslo var at kjærligheten og omsorgen gir resultater. Sigvor Riksheim har satt undervisning foran de to ordene og understreker at “Det nytter!” Hun har tenkt å ta utstillingen med i morgen, men sier hvis andre er interessert i å se den, kan utstillingen godt plasseres andre steder mens hun er i Oslo (og treffes på telefon 6923241).

        I mange år har denne gode pedagogen nyttet aktivitetspedagogikk og fri forming i praktiske fag i folke- og framhaldsskolen, før hun for fire år siden kom til Trastad og har fått rik erfaring for at denne undervisningen passer svært godt også for barn og unge der. I en samtale med Dagbladet sier hun: - Først må de åndssvake akkurat som normale barn få en elementær opplæring i fri forming, som best vekker deres evner og anlegg. Jeg mener det er en uheldig metode å lære dem opp i et ensidig yrke som for eksempel veving eller strikking på et tidlig stadium, slik som det ofte praktiseres ved åndssvakehjem. Man må komme bort fra den gamle mekaniske opplæringen, som riktignok kan gjøre dem til gode veversker, strikkersker, kniplersker osv. – men barna får ikke utvikle alle sine evner.
        Tenk Dem et stort rom for terapi på 150 kvm. Da skal vi ha en liten scene og en avdeling for musikk, små kabinetter som de vanskeligste kan trekke seg tilbake til – barna kaller det stolt “kontor”. Vi skal ha arbeidsbenker for sløyd, lekestue og mye annet. Vi har det systemet nå, men bare så forferdelig liten plass.
        – Hvordan er det gått med eget hus for arbeidsterapi, som vi snakket om for to år siden?
        – De skal begynne å bygge det til høsten på Trastad, første trinn vil koste 400 000 kroner. Når hele huset er reist vil det komme opp over en million kroner. Første trinn blir for praktisk arbeid, og vi håper det blir fort ferdig. Det skal være sang og musikk for dem som ønsker det, maling, tegning, søm, veving, forming – keramikk, mosaikk, emalje, alle ting som jeg kan tenke meg er med på å utvikle deres anlegg og evner.
        - Hvor mange er det på Trastad?
        – 220 åndssvake, og mange av dem kan komme i heldagsjobb siden, hvis de har gått i ordentlig skole som er tilpasset dem. Jeg legger sånn vekt på at alle aktiviteter skal være samlet i et stort rom, så barna selv har sjanse til selv å bestemme hva de vil lage og hva slags materiale de vil bruke. Barna utvikles bedre og fortere i store grupper enn i små, uvilkårlig påvirker de hverandre og kappes med hverandre, og “trykket” fra læreren på hver enkelt elev blir mindre. Best er det med grupper på 20-25 elever, med lærerinne pluss to assistenter som har spesialutdanning for eksempel som terapeuter eller håndarbeidslærere. Men forutsettingen for effektiv undervisning med så store grupper er god plass og høve til å bruke det materiell og de hjelpemidler som trengs.
        Åndssvake barn har krav på å få utvikle sine evner til glede for både seg selv, familien og samfunnet. Og man skal heller ikke se bort fra den nasjonaløkonomiske side. Mange av disse ungdommene vil kunne klare seg selv økonomisk, og Trastad kunne få plass til nye pasienter, hvis barna ble aktivisert med fri forming fra første stund i store grupper, og seinere – når de har nådd den utvikling som må til for å lære et yrke – går over til ungdoms- eller yrkesskolen. Da må det være små grupper, gjerne 4-6.
        – Var det mye å lære på studiereisen til Amerika, De skulle jo dit?
        – Ja, jeg har opplevd bl.a. at de hadde evne til å få de åndssvake ut i arbeidslivet. Men det var en viktig ting de ofte glemte: ettervernet. I USA regner de med 3 pst. åndssvake, og arbeidet for dem har riktignok vært svært forsømt, men nå er veldige krefter i sving for å gi de unge en opplæring som kan gjøre dem selvhjulpne. På en større åndssvake-anstalt hvor det for fem år siden bare var 5 lærere, var det i fjor 40 lærere.

                “På meg virker han svært normal”
        Mens vi går og ser på utstillingen, sier Sigvor Riksheim: - Disse vakre tallerkenene er laget av 14 åringen Torstein som er stum. Hans inspirasjonskilde er grammofonen. Nå har han fått en gammeldags grammofon som han kan trekke opp – det er det fine. Og for øyeblikket er platene hans inspirasjonskilde ved utformingen av arbeidene, for nå ønsker han seg plater. (Kanskje noen av Dagbladets lesere kan glede ham med plater som passer til en slik grammofon, tenker journalisten). Gutten hører normalt og er meget god til å forme, særlig keramikk, men han har før hatt vanskelig for å meddele seg. Nettopp gjennom dette arbeidet er han kommet i veldig god kontakt med lærerinnen, og det er interessant å høre henne tilføye stillferdig: På meg virker han svært normal. (Kanskje eleven bør testes om igjen?)
        – Her er en gave fra barna til skuespillerinnen Wenche Foss, som besøkte Trastad, fortsetter lærerinnen og viser fram en vakker keramikkplate, laget av 20-åringen Dagny, som har Føllings sykdom. Dagny er fra en gård, og hennes kjærlighet til dyr finner sin uttrykksform i levende relieffer og små skulpturer. Hun syr også direkte på stoffet uten tegning. Karly er 33 år og kunstner både i maling og forming, henter motiver fra alt hun opplever, hører og ser.
        Og slik kunne vi fortsette å lytte til en mester i formgivingens kunst blant menneskebarn med forskjellige handikap. Men viktigere er det å spørre om de som styrer og steller i departementene virkelig støtter en slik benådet pedagog og følger hennes råd? Før hun knekker sammen.

                                                                                                    Hast

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til Arbeidsmetode til hjelp og glede for mange åndssvake! 25.07.1962

Bilde til Arbeidsmetode til hjelp og glede for mange åndssvake! 25.07.1962

Sigvor Riksheim en benåded pedagog - lytt til hennes råd!

Bilde til Arbeidsmetode til hjelp og glede for mange åndssvake! 25.07.1962

Også åndssvake barn og unge har humoristisk sans og medfølelse, dette er laget av en dyrevenn.

Bilde til Arbeidsmetode til hjelp og glede for mange åndssvake! 25.07.1962

De tre bukkene bruse, spontan gave til Wenche Foss (...)

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.