Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

En mønsteranstalt for åndssvake, 22.03.1948

En mønsteranstalt for åndssvake

Røde Kors åndssvakeanstalt på Bakkebø ved Egersund innleder ny epoke i norsk åndssvakeforsorg.

Det første anlegg i sitt slag i Norge og det nest moderne i hele Norden. Enestående tilbud til Bergen kommune.

1ste artikkel fra vår utsendte medarbeider.

                                                                                                         Egersund.
I krig og fred gjør Egersund Røde Kors sin innsats. Et stille, oppofrende arbeid i fredens tjeneste – på tvers av landegrenser og politiske motsetninger. Norges Røde Kors har i disse dager vunnet en ny stor humanitær seier. Den 10. mars ble den nye anstalten for åndssvake barn på Bakkebø utenfor Egersund åpnet. Og åpningen foregikk like stillferdig som planleggingen og oppførelsen har foregått. Det var ingen høytidelig seremoni med taler av store menn – følgelig var heller ikke pressen til stede. Allikevel innleder denne anstalten en ny epoke i norsk åndssvakeforsorg. Den er den første i sitt slag i Norge og den mest moderne i Norden.

Fakta

Datering:
1948-03-22
Perioder:
Før HVPU-reformen

Bergens Arbeiderblad

        Anlegget har slik det står i dag kostet 700 000 kroner, men er verdsatt til det dobbelte. Den består av 14 bygninger, en paviljong for 40 barn, en paviljong for 20 større gutter, rytmik- og forsamlingssal, kjøkken, vaskeri og 9 funksjonærboliger. En bygning for 60 gutter er under arbeid og vil stå ferdig til høsten, en liknende bygning for nye 60 gutter vil antakelig være ferdig til høsten 1950 og samtidig rekner en også med å ha resit et asyl med plass til 80 pasienter. Anlegget er planlagt med en kapasitet på 500 og et par avdelinger, for eksempel kjøkkenet og vaskeriet er allerede fullt utbygget. Til sommeren vil det bli anlagt gartneri, vevsal, snekker- og skomakerveksted, bast- og halmbinderi vil bli anlagt etter hvert som behovet melder seg. Til planene hører også et gårdsbruk på 30-40 kyr. Hele området består nå av ca. 70 mål, men en ligger i underhandling med oppsitterne om kjøp av ytterligere 200 mål innmark og tilsvarende utmark.
       For fullt ut å forstå verdien av dette Røde Kors-tiltaket er det nødvendig å se litt på hvordan

                             åndssvakeforsorgen i Norge
tidligere har vært drevet.
        I loven (av 1881, revidert i 1915) heter det at samfunnet plikter å ta seg av de åndssvake og så vidt mulig bibringe dem folkeskolens pensum. Og her ligger fellen. Like lite som en kan få mer enn 2 liter vann i et kannespann kan en få folkeskolens pensum inn i et åndssvakt barn.
        En inndeler vanligvis de åndssvake i tre grupper: a) debile, b) imbesile og c) idioter. A-gruppen har et visst utbytte av skolegangen og det er vesentlig disse som blir opptatt som elever på åndssvakeskoler. C-gruppen er pleiepasienter som ikke kan klare seg selv og heller ikke kan lære noe særlig. Som regel anbringes disse på pleiehjem og asyler. Mellomgruppen derimot, står for lavt til å komme inn på åndssvakeskole og for høyt til pleiehjemmene. De faller faktisk mellom to stoler. En har hittil ikke hatt noen institusjoner som kunne ta seg av dem, og når foreldrene ikke lenger har kunnet ha dem har fattigforsorgen vært eneste utvei. Fattigforsorgen må så forsøke å få dem anbrakt i pleie – hvilket i svært mange tilfelle vil si at de faktisk blir solgt til lavestbydene. Og at de utsatte ikke alltid har det så særlig godt, har vi dessverre altfor mange eksempler på.
        De åndssvake er vergeløse i samfunnet. De mangler evnen til å komme seg fram, men dermed er det ikke sagt at de ikke har rett til det. Hittil har ingen gitt dem denne retten, men hvis vi skal oppfylle vår plikt i et demokratisk samfunn, må vi ta oss av disse ulykkelige og hjelpe dem til å utvikle det pund de måtte ha fått til forvaltning. Og det er det Røde Kors har gått inn for, det er nettopp denne mellomgruppen den nye anstalten tar sikte på. 

                                     Opptakten.
        Det var på et barnevernsmøte på Modum i 1945 Røde Kors bestemte seg til å ta opp åndssvakeforsorgen på sitt program. På møtete var det foredrag av svenske og danske eksperter på området og sammenliknet med våre naboland ble den norske åndssvakeforsorgen stillet i et meget dårlig lys. Dommer Debes som i mange år har vært en varm forkjemper for de åndssvake, tok saken opp og gjorde sitt til at Røde Kors fremmet åndssvakeforsorgen som landssak. Det ble etter en tid nedsatt en arbeidskomite med stifteren av Røde Kors barnehjelp, fru Heddy Astrup som formann. Utvalget besto dessuten av fru Ragnhild Schibby, overlege Munch og ekteparet Kiss og Leiv Tveit. De siste hadde også vært til stede på møtet på Modum og var blitt så grepet av tanken at de allerede samme dag bestemte seg for å reise til Sverige for å studere åndssvakeforsorgen. Under studieoppholdet her fikk Herr Tveit tilbud fra Røde Kors om å delta i planleggingen og siden overta bestyrelsen av anstalten. Både herr Tveit og frue er pedagoger og har mange års praksis som folke- og ungdomsskolelærere.
        Komiteen samarbeidet hele tiden med de fremste fagfolk på området- særlig var den kjente danske ekspert, overlege Wildenskov, til uvurderlig hjelp – og fremla 1. mars 1946 en detaljert plan på hvordan anstalten burde være. Norges Røde Kors bevilget da 1 million kroner til anlegget og fra ”Hjelpestikkenes fond” fikk man ytterligere 250 000 kroner.
        Så gjaldt det å finne en høvelig tomt og etter å ha reist land og strand rundt bestemte man seg til slutt for en tidligere tyskerleir på Slettebø, 4 km. utenfor Egersund. Denne besto av over 70 brakker, vesentlig skrøpelige lemmebrakker, men også en del store, solide bygninger, samt 9 tømmervillaer som offiserene hadde bodd i. Leiren disponertes da av Sosialdepartementet og Røde Kors fikk overta den meget rimelig. Den ble solgt for 61 000 kroner, mens den i sin tid hadde ksotet tyskerne rundt regnet 50 millioner. 

                                   Reist på rekordtid.
        I slutten av februar 1947 kom bestyrer Tveit til Slettebø, eller Bakkebø, som leiren ble omdøpt til, med to jernbanevogner utstyr og 100 000 kroner. Og så ble arbeidet satt i gang.
        De forholdsvis få brakkene som en bestemte seg til å benytte ble restaurert og delvis bygget helt om. De øvrige brakker ble revet, i noen tilfeller har en imidlertid latt grunnmuren stå med tanke på siden å sette opp nye bygninger på disse.
        Bestyrer Tveit leder selv byggearbeidet. Selv om det var mangel både på fagfolk og materialer møtte en over alt en enestående good-will og nøyaktig ett år etter at arbeidet begynte var første bygge-etappe ferdig, og 10. mars kunne barna komme. Når alt hittil har gått så fint skyldes det ikke minst

                  fru Astrups glødende og utrettelige innsats.
        Røde Kors-avdelingene landet rundt er blitt aktivisert og gaverekken er imponernede. En liten krets på Arendalskanten har gitt 10 høvelbenker med verktøy og en hel del spesialverktøy for sløydlæreren, til sammen snekkerutstyr til en verdi av 12 000 kroner, en annen forening har gitt en mengde møbler og en tredje har gitt vaskemaskiner og sentrifuger for 20 000 kroner, en fjerde vevstoler osv. Fra fru Astrup og hennes venner har man fått et vidunderlig konsertflygel og dessuten har en rekke firma gitt gaver.
Våren 1947 var fru Astrup i Amerika og trådte her i forbindelse med Røde Kors-organisasjonene i USA og Canada. Da hun kom hjem hadde hun med seg 507 kolli gaver til en samlet verdi av innpå 300 000 kroner. Det var bl.a. senger, sengeutsyr og nattøy til 300 personer, en fullstendig utstyrt poliklinikk, en tannklinikk, kjøkkenutstyr osv.
        Slik har Røde Kors over alt møtt velvilje og glade givere. Resultatet er blitt et anlegg som ikke bare Røde Kors, men hele landet kan være stolt av.
        Anstalten er bereknet på 

                                barn fra hele landet;
og drives med støtte av staten som betaler 4/10 av driftsomkostningene. Resten dekkes av de respektive kommuner. Årsbudsjettet pr. barn er satt til 2000 kroner. Dette er det laveste på noen anstalt i Norge i dag.
Aldersgrensen for opptakelse er 6 år nedad og 19 år oppad. En vil så vidt mulig forsøke å tilpasse elevene normalt samfunnsliv. Hele opplæringen er nemlig basert på at de som er i stand til det skal sendes ut i arbeidslivet ved myndig alder.
        Etter at anlegget var ferdig har en rekke av våre kapasiteter på området vært og sett på det. Alle har vært uforbeholdne i sin ros og helsedirektør Evang uttalte at det var det flotteste i sitt slag han noensinne hadde sett. Han lovet sin fulle støtte til den videre utbygging.
          Inspektrisen for de utsatte i Bergen, fru Utne Risøen, har også vært nedover og kom hjem igjen overstrømmende begeistret og med et glimrende tilbud til Bergen kommune. Hvis kommunen yter anlegget 250 000 kroner en gang for alle, skal man for disse pengene bygge en ny paviljong for 60 personer og Bergen skal til gjengjeld få disposisjonsrett over 60 plasser ved anstalten.
          Vi har tidligere i ”Bergens Arbeiderblad” skildret de fortvilede forhold i Bergen når det gjelder anbringelse av åndssvake barn. Disse forholdene blir stadig verre og tangerer i svært mange tilfelle det uforsvarlige. Bergen kommune bør gripe sjansen i dag og ta i mot dette enestående tilbud. Det kommer neppe igjen siden.
                                                                                             le Bris

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til En mønsteranstalt for åndssvake, 22.03.1948

Bilde til En mønsteranstalt for åndssvake, 22.03.1948

"Bildet nederst til venstre viser lekestuen som er dekorert av Yngve Anderson."

Bilde til En mønsteranstalt for åndssvake, 22.03.1948

"Øvesrt til venstre ser vi endel av hovedbygningen. Foran bygningen vaier det norske, danske og amerikanske flagg. Det danske fordi den danske ekspert Wildenskov har ytt Røde Kors uvurderlig hjelp under planleggingen av anlegget, og det amerikanske en stor del av anstaltens utstyr er en gave fra det amerikanske Røde Kors."

Bilde til En mønsteranstalt for åndssvake, 22.03.1948

"Bildet øvesrt til høyre viser en av de koselige små tømmerhus som funksjonærene bor i."

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.